Festivalkos

Til tross for en regnskur fra helvette ble det en hyggelig aften i Middelalderparken første dag av Øya

Kristine, Karina Sofie og jeg startet rolig på Cafe Con Bar med pils og en liten festpinne. Sola steiket, og jeg ble sittende å angre på at jeg hadde t-skjorte og ikke singlet. En time senere åpnet himmelen seg, og ned skuret det elefanter og giraffer! Velkommen til allsidige Norge, med all slags vær RETT rundt hjørnet, bokstavelig talt. Timingen til Christina og meg var legendarisk da uværet kom, vi stod fremst i kø hos Sony Ericsson for å få stæsj da det hele begynte. Fant raskt plass under markisa, stedet hvor 250 andre festivaldeltakere også ville stå få minutter senere. Etter å ha blitt kittet opp med sydvest og og nøkkelring startet morroa, av en eller annen grunn trodde folk jeg jobbet ‘overalt’! For å nevne et par av stedene hvor jeg ble spurt «jobber du her?»: Sony Ericsson(naturlig nok), JC, Øya standen og Røde Kors teltet. Hva skjer med det?! På alle stedene svarte jeg selvfølgelig «Ja, hva kan jeg hjelpe deg med?», bortsett fra hos Røde Kors da… Gidder ikke skryte på meg at jeg kan noe medisin liksom.

Hester, Øl, drama og Røde Kors!

Godværet kom tilbake, vi sikret oss de siste bra plassene på Band Of Horses. Utrolig koslig å tenke på at karrieren deres fikk sin pangstart akkurat her på Øya for 3 år siden. Kort fortalt så leverte de denne gangen også. Cowboy støvler, Cowboy hatter, bart og el gitar er oppskriften på god stemning! Et par låter ut i konserten, rett før de skal til å fyre igang god-låtene(Funeral, LRC, No one’s gonna love you now etc), ser Christina på meg skjevt å sier «jeg tror jeg skal besvime jeg». «Det er en god ide!» ler jeg tilbake og får med en gang flashback til Michael Jackson konserter fra 80 tallet hvor jentene besvimte som fluer kontinuerlig. VIPS så ligger Christina vannrett i folkemengden, blek som et A4 ark. Jeg plukker henne opp og presser meg ut av kaoset med søstern på nakken. Da vi er nesten ute hører jeg noen gurglelyder fra oppå skulderen min, og jeg setter henne ned. Hun gjør kronen på verket med å spy utover skoene til en svensk stakkar i hvite Converse… De første ordene som kommer ut av munnen hennes er «jeg hadde mobilen og lommeboka i hånda…». Glimrende tenker jeg. Gå tilbake og lete blant 2500 føtter eller stå her og passe på at hun ikke besvimer en gang til? I samme øyeblikk blir prikket på ryggen og der står det ei søt lita jente med 1stk iphone og 1stk lommebok på strak arm mot meg. Tusen takk, du reddet dagen! Så gikk turen i til medisink personell hvor hun fikk presset i seg litt vann og en bolle lappskaus. Det var alt som skulle til for å få fargen tilbake i kinnene. Til sist så vi Mew og etter det tok jeg kvelden. Blitt så ansvarlig vettu. De slemme jentene forsøkte å lure meg med på Blå, men jeg gjennomskuet fellen og kom meg hjem istedet 😀