Har du noensinne fått den følelsen under frokosten at du har spist akkurat den samme brødskiva 356 ganger før?
Tenk på all den moroa folk kunne opplevd hvis de hadde beveget seg utenfor sine vanlige oppgåtte stier og sitt snevre syn på verden! En onsdag morgen i april fikk jeg litt panikk, til min store forskrekkelse gikk det opp for meg at hele uka var en eneste lang rutine. Det føltes i hvert fall sånn! Står opp til samme tid, Handler på den samme Kiwi’n, kjøper den samme maten, jogger den samme ruta, klipper den samme hår sveisen osv. I hjernen vår har vi masse mønstre. Hvis jeg sier «drink» til deg så popper den DU pleier å bestille automatisk opp i hodet ditt. Drinken ligger på en motorvei i hjernen din. Skal du ut å gå tur vil du gå samme ruten som du alltid går, nok en motorvei! Slike har vi alle hodet fullt av, koblet til alle våre handlinger. Hva skjedde med å leve spontant?
Å holde seg på sitt «domene» hele tiden er trygt. Underbevisstheten vår velger automatisk denne såkalte motorveien og holder deg inne på din lille trygge gressplen. Jeg sier «no more!», jeg har et ønske om å oppleve MER av denne verden. Etter at nettopp dette gikk opp for meg har fremmede blitt venner, nye klesstiler er blitt prøvd og generelt er horisonten min ekspandert til de grader. Hvis du kjenner meg har du kanskje merket en viss endring i oppførselen min de siste par månedene, forhåpentligvis liker du denne endring. Jeg digger den! Det sies at hvis en gjør en rutine daglig i fem dager så har man en ny vane! Så enkelt er det å endre oppførselen sin. Jada, jeg er gal, du er feig og moren min mistet meg på hodet da jeg var liten. Du skal få lov til å begynne i det små:
Gå en ny vei til skolen/jobb/tur i morgen! Kanskje du opplever noe spennende på veien 🙂
sv: Ikke verst! Selv minner Poirot meg om da jeg var syk for en del år siden. Mamma lånte «ti små negerbarn» til meg, og jeg var frelst fra den dagen.
Likte dette innlegget veldig godt, og veldig enig i det du skriver!