Da er vi alle sammen trygt hjemme i gode gamle Norge, to uker i bobil var tilstrekkelig!
Grunnen til at jeg ikke har fått blogget på en stund er rett og slett fordi Champagne lever i steinalderen. Det var ikke tilgang på wifi noe sted! Var også ganske problematisk å finne butikker som var åpne etter klokken 20 på kvelden. Bortsett fra det fikk vi bare gode erfaringer med vindistriktet 🙂
Vi kjørte fra Paris til byen Epernay i Champagne på mandagen etter Tour De France. Vi var noe redusert, men etter inntak av Fajitas og et par timers labbing på kjøpesenter kom vi straks i bedre form. Til Epernay tok det ca 2 timer. Var ikke mer enn 14 mil, men pga betraktelig dårligere veistandard enn det vi var blitt vant til de siste ukene ble det tidvis en humpete og langsom etappe. Fra Bretagne til Bordeaux uken før kunne vi holde snittfart på 120km/t, de kan å lage veier i Frankrike! De er også veldig gode på å bygge bommer, og de er alt annet enn rimlige. Havnet oppimot 2000kr i utgifter til bom. Den dyreste var på 500kr! Bommene i Norge er jo bokstavelig talt lommerusk i forhold.
Da vi ankom Epernay parkerte vi bobilen på en parkeringplass ved en grønn flekk midt i skumpans fødested. Dette er altså landsbyen hvor Champange ble produsert for første gang. Første kvelden tok vi det rolig med noen pils og et par runder Amerikaner. Dagen derpå var noe mer heftig. Vi rakk å besøke 3 forskjellige vinhus med omfattende smaking av de forskjellige typene Champagne på hvert sted. Det er første gang jeg har drukket meg full utelukkende på Champiss. Anbefales å gjøre én gang, ikke mer…
Hjemme i Norge regner det naturligvis bikkjer og katter, men det er faktisk helt greit! Luksusen å kunne legge seg i egen seng om kvelden er det jeg har savnet mest. Ikke at jeg har noe imot å dele seng med Runar, han er jo en skikkelig godgutt han, men det ligger faktisk noe i setningen «borte bra men hjemme best». Torsdagen ble det en fuktig kveld i dobbel betydning, dro ut en tur med Morten, Robert og co. Ble noe mimring samt at jeg fikk meldt meg på Skutagutta laget til Ringeriksmaraton. Veldig uvant at folk faktisk forstår hva jeg sier på butikker, barer og lignende. Som nevnt tidligere nektet for plent å snakke engelsk i store deler av Frankrike. Så ble oftest til at vi snakket fransk, noe vi absolutt ikke kan 😛 I går tok jeg meg selv i å si «Bonjour» til en bartender på podium… Franskkunskapene har faktisk økt med 300 % i løpet av ferien! Nå kan jeg si så mye som: Hva jeg heter, spørre hvor toalettet er, si hadet, si hei og telle til fire! Imponert?
Til slutt vil jeg takke for en fantastisk ferie! Feriere i bobil kan trygt anbefales. Kos deg med bildene bildene: