Forfatter: Lars Fredrik Lunde

God nyheter, jeg holder mål!

Trening, opp tidlig, tøye ut – Null stress! Idag kommer prøvelsen, lære meg en ny middagsrett. Jeg har bestemt meg for å starte med en italiensk rett ved navn Lasagne. Du har kanskje hørt om retten, sinnsykt god. Min erfaring er at jeg alltid brenner meg på tungen når jeg skal spise dette. Får prøve å unngå det idag…

Ærlig talt har jeg deltatt i å slenge sammen en Lasagne før, men denne gangen skal det gjøres «manuelt» fra bunnen av. Lasagne plater gidder jeg ikke lage da, men resten! Skal gjøre mitt beste for å ikke brenne ned borettslaget.

Denne helgen skal man til fjells, må få testet ut div utstyr. Pappa skal være guide opp til Buskerud høyeste fjell.

Quiz: Hva heter Buskeruds høyeste fjell?

Som nevnt tidligere driver jeg å setter en masse mål for meg selv

Så for september måned har jeg bestemt at følgende skal utføres:

1. Jeg skal lære meg en ny matrett i uken
2. Jeg skal løpe 3 ganger i uken
3. Jeg skal fullføre halvmaraton
4. Jeg skal tøye ut minnst 15 min etter hver treningsøkt
5. Jeg skal opp før kl 7 på hverdager(!)
6. Jeg skal ikke festrøyke

Som du ser kan dette bli en relativt krevende måned! Morten og jeg har altså bestemt oss for å løpe BN Bank Oslo Maraton 2009 den 27 september. Skal ikke stikke under en skuff at jeg er flink til å komme meg ut i løypa og jogge, men sjelden det overstiger distanser på 2 mil altså.

Det skal også læres en ny matrett i uken. Dette for å få litt variasjon i matveien uten å måtte stikke innom Noodle-Pai og plukke noe nytt fra menyen der. Er sånn ca 2 matretter jeg kan lage nå, det er litt for tynt for sønnen av heimkunskaplærern. Kommer til å blogge om hver nye rett jeg lager, så nå er det bare å glede seg!

Gikk forresten nesten fire dager mellom bloggpostene her og årsaken til det er at jeg har vært på seminar denne helgen. Kommer sterkt tilbake med tette blogger kommende uke!

Bildet er fra Forbundsdommersamling 09, som foregikk i Oslo denne helgen. Slo nesten min pers på 1500m (4m54s)

Nå har jeg gått en måned uten kaffe, min såkalte «avvenning» er ferdig

Og det feires best med en Vivalto, «en intens Lungo som kombinerer nydelig brentsmak med undertoner av frukt. Arabica sorter fra høyereliggende strøk i Sør-Amerika balanserer denne blandingen og gir den et lett syrlig preg. Lettbrent Arabica fra Øst-Afrika frembringer antydningen av frukt, mens det lille ekstra av den brasilianske sorten «Sud de Minas» gir blandingen styrke og får frem bitterheten.». Den var mer oppkvikkende enn jeg kunne huske 😀

Det har forsåvidt gått ganske greit uten kaffen, det skal nevnes at enkelte morgener har vært hardere enn andre. Nå har jeg bestemt meg for å sette en grense ved 2 kopper om dagen. En til morgen, og en etter lunch. Det sies forresten at hvis en drikker kaffe etter klokken 12 har dette innvirkning på nattesøvnen. Tenk litt på det alle dere som sliter med å sovne!

Effektiv oppussing

Nå er min storesøster Nina fått begge føttene inn i sin nye leilighet på Kastellet. Hele oppussingsprosessen har vært ganske intens og effektiv, den er totalrenovert på 6 uker! Bildet er fra fredag kveld, men nå er alt klappet og klart klart der. Hun flytter altså inn idag.

Elg i solnedgang

På Ola og min sin ukentlige sykkeltur i går traff vi på Elg med kalv oppe ved Nordmarkskapellet. De var nesten tam, vi stod en 50 meter unna og pratet i ca 4 min, de bare stod å tittet på oss. Har jo vanligvis ikke med kamera på sykkeltur, kanskje noe jeg bør begynne å vurdere. Jeg vet jo dere er veldig interessert å se oss gutta i «kondomdress» 😛

Idag skal jeg på Dell konferanse med jobben og etterpå dømme årets første hockeykamp! Treningskamp vel og merke. Gleder meg plenty 😉

Denne helgens lørdag har jeg hatt siste dag i deltidsjobben på Tine Meierier Øst

Det er gått to år siden jeg startet som ferievikar ved Tine Meierer på Kalbakken. Husker det var noe skummelt å bli kjent i Oslo’s trange gater fra førerhuset til en stor lastebil. Jobben har vært utrolig bra! Og nå, to år senere, er det litt trist å slutte. Har altså kjørt lørdagsruten fast tilnærmet hver eneste helg helg siden den gang. Er blitt en 60-70 turer som røft regnet vil si at jeg har jeg levert ca en halv million liter melk, krem og juice…

Her ser du vidunderet som har fraktet meg til jobb i all slags vær gjennom årets fire sesonger. Fuji!

Sykkelen min er en Fuji Miracle Comp og ble kjøpt på Birk Sport rett etter at min kjære Kona Firemountain ble stjålet for 2 år siden på «møkkaløkka»… Den har hovedsaklig blitt brukt som transportmiddel til Kalbakken, men også på treningsturer i marka. Til tross for at jeg har syklet i regn, sludd, snø på saltede veier og det som værre er ser den fortsatt ut som ny. Skal ikke legge skjul på at jeg er flink til å vaske og smøre, men den har jo tross alt blitt brukt ganske hardt og hyppig. Til sammen har jeg kostet på den omtrentelig 2000 kr siden den kom i mitt eie. Dvs byttet kjede, drev bak, 2 punkterte dekk og 2stk storservice. Så skal du ha flerbruks/treningssykkel kan jeg varmt anbefale denne!

Idag har det vært barnebursdag for Glenn med kaffe og kaker. For min del, kaker. På «småbruket» på Helgelandsmoen var det ville tilstander som vanlig. På bildet ser du Henrik og Sebastian(nevøer), på hver sin firhjuling, som hadde fått seg ny radiostyrt bil. Den gikk litt for fort… Pappa måtte kjøre.

NÅ skal jeg prøve å komme meg i seng før 23 for en gangs skyld! Årevis siden jeg har gjort føles det som.

Når syns du en bør legge seg hvis man skal opp kl 7?

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Nå har jeg drevet med «stirreleken» en stund, og den har økt selvtilliten min med ca 2meter!

Ikke at jeg noensinne har hatt så veldig dårlig selvtillit, formålet var bare å lære noe nytt. Så det startet som et lite eksperiment etter at jeg for litt over et år siden leste en bok om hvordan en forbedret sin holdning og selvtillit. Dette var første steget i å bli bedre på kommunikasjon og å bli en person av enda høyere såkalt sosial status. En av de praktiske oppgavene i boka gikk ut på å se alle personer du møtte på gaten direkte i øynene og deretter holde blikket deres helt til de så vekk. I starten følte jeg et stort ubehag for hver hundredel jeg holdt blikket for lenge. Det var akkurat som om jeg invanderte deres personlige sone! Men det er slik at de føler akkurat det samme ubehaget, med mindre de er av høyere sosial status enn deg og tvinger deg til å slippe først…Så altså: Den som bryter blikket først er underlegen i forhold til den andre personen(i leken).

Så nå går jeg på en måte rundt og regjerer over alle som «viker» for meg, som forresten er en helt fantastisk følelse! Problemet er når en treffer på gangstere på trikken. De slipper aldri blikket, og blir som regel provosert av å bli sett på. Da er det viktig å ha et fint smil på lur, eller en fiffig kommentar som «Hvor har du kjøpt de fete skoa der? Sånne MÅ jeg ha!». Da bryter de som regel blikket og blir litt satt ut, og jeg vinner. Igjen.

SÅ, gå ut og stirr! Jeg utfordrer deg 🙂

PS: Etter at den andre personen i duellen slipper blikket må du også gjøre det, ellers blir det bare creepy.

Noen hadde løpt, andre hadde sett på. Felles for alle var at de skulle ut i Hønefossen!

Må nesten begynne med å melde om at Skutagutta løp inn på den fantastisk gode tiden 3:27:31! Ifølge resultatlisten gir det oss en velfortjent 51 plass… 🙂 Dette er altså 5 min og 6 plasser raskere enn i fjor. Ole, som løp halvmaraton, fikk gnagsår i hue og ræva, men ellers gikk det fint med han også. Robert & Fredrik tapte mot sin arbeidsgiver og må dermed jobbe gratis resten av året… De tok det med det smil da. Enten det eller så var de bare snydens!

Definisjonen på drittvær

Personlig var jeg våt, kald og støl etter min etappe(6). Bestemte meg umiddelbart for at premieutdelingen skulle droppes og råkjørte rett hjem for å unne meg en glovarm dusj. Kom meg faktisk ikke ut av huset før kl 22 på kvelden, men da var det desto hyggeligere å komme på vorse hos Robert. Stemningen var alleredet i taket! Spesielt hyggelig å få høre alle kommentarene på bloggen min, den blir tydeligvis satt stor pris på. Kan melde om at jeg nå har 60 faste lesere hver dag! Som nevnt tidligere blogger jeg for dere kjære venner og familie fast hver 2-3 dag. Noen ganger mer interessante poster en andre, helt avhengig av hvor travel hverdag jeg har. Har et mål om at minnst en av postene per uke skal ha «ordentlig» innhold.

Vill spredning i feltet

Dagen idag er transportetappe for mange. Nå er det back2school for samtlige studenter og vi fordeles jevnt igjen mellom Oslo, Bergen, Trondheim og Hønefoss. Andre innimellom her og der også da… NÅ skal Ola og jeg på sykkeltur i nordmarka, vi snakkes!

Til tross for en regnskur fra helvette ble det en hyggelig aften i Middelalderparken første dag av Øya

Kristine, Karina Sofie og jeg startet rolig på Cafe Con Bar med pils og en liten festpinne. Sola steiket, og jeg ble sittende å angre på at jeg hadde t-skjorte og ikke singlet. En time senere åpnet himmelen seg, og ned skuret det elefanter og giraffer! Velkommen til allsidige Norge, med all slags vær RETT rundt hjørnet, bokstavelig talt. Timingen til Christina og meg var legendarisk da uværet kom, vi stod fremst i kø hos Sony Ericsson for å få stæsj da det hele begynte. Fant raskt plass under markisa, stedet hvor 250 andre festivaldeltakere også ville stå få minutter senere. Etter å ha blitt kittet opp med sydvest og og nøkkelring startet morroa, av en eller annen grunn trodde folk jeg jobbet ‘overalt’! For å nevne et par av stedene hvor jeg ble spurt «jobber du her?»: Sony Ericsson(naturlig nok), JC, Øya standen og Røde Kors teltet. Hva skjer med det?! På alle stedene svarte jeg selvfølgelig «Ja, hva kan jeg hjelpe deg med?», bortsett fra hos Røde Kors da… Gidder ikke skryte på meg at jeg kan noe medisin liksom.

Hester, Øl, drama og Røde Kors!

Godværet kom tilbake, vi sikret oss de siste bra plassene på Band Of Horses. Utrolig koslig å tenke på at karrieren deres fikk sin pangstart akkurat her på Øya for 3 år siden. Kort fortalt så leverte de denne gangen også. Cowboy støvler, Cowboy hatter, bart og el gitar er oppskriften på god stemning! Et par låter ut i konserten, rett før de skal til å fyre igang god-låtene(Funeral, LRC, No one’s gonna love you now etc), ser Christina på meg skjevt å sier «jeg tror jeg skal besvime jeg». «Det er en god ide!» ler jeg tilbake og får med en gang flashback til Michael Jackson konserter fra 80 tallet hvor jentene besvimte som fluer kontinuerlig. VIPS så ligger Christina vannrett i folkemengden, blek som et A4 ark. Jeg plukker henne opp og presser meg ut av kaoset med søstern på nakken. Da vi er nesten ute hører jeg noen gurglelyder fra oppå skulderen min, og jeg setter henne ned. Hun gjør kronen på verket med å spy utover skoene til en svensk stakkar i hvite Converse… De første ordene som kommer ut av munnen hennes er «jeg hadde mobilen og lommeboka i hånda…». Glimrende tenker jeg. Gå tilbake og lete blant 2500 føtter eller stå her og passe på at hun ikke besvimer en gang til? I samme øyeblikk blir prikket på ryggen og der står det ei søt lita jente med 1stk iphone og 1stk lommebok på strak arm mot meg. Tusen takk, du reddet dagen! Så gikk turen i til medisink personell hvor hun fikk presset i seg litt vann og en bolle lappskaus. Det var alt som skulle til for å få fargen tilbake i kinnene. Til sist så vi Mew og etter det tok jeg kvelden. Blitt så ansvarlig vettu. De slemme jentene forsøkte å lure meg med på Blå, men jeg gjennomskuet fellen og kom meg hjem istedet 😀

Har du noensinne fått den følelsen under frokosten at du har spist akkurat den samme brødskiva 356 ganger før?

Tenk på all den moroa folk kunne opplevd hvis de hadde beveget seg utenfor sine vanlige oppgåtte stier og sitt snevre syn på verden! En onsdag morgen i april fikk jeg litt panikk, til min store forskrekkelse gikk det opp for meg at hele uka var en eneste lang rutine. Det føltes i hvert fall sånn! Står opp til samme tid, Handler på den samme Kiwi’n, kjøper den samme maten, jogger den samme ruta, klipper den samme hår sveisen osv. I hjernen vår har vi masse mønstre. Hvis jeg sier «drink» til deg så popper den DU pleier å bestille automatisk opp i hodet ditt. Drinken ligger på en motorvei i hjernen din. Skal du ut å gå tur vil du gå samme ruten som du alltid går, nok en motorvei! Slike har vi alle hodet fullt av, koblet til alle våre handlinger. Hva skjedde med å leve spontant?

Å holde seg på sitt «domene» hele tiden er trygt. Underbevisstheten vår velger automatisk denne såkalte motorveien og holder deg inne på din lille trygge gressplen. Jeg sier «no more!», jeg har et ønske om å oppleve MER av denne verden. Etter at nettopp dette gikk opp for meg har fremmede blitt venner, nye klesstiler er blitt prøvd og generelt er horisonten min ekspandert til de grader. Hvis du kjenner meg har du kanskje merket en viss endring i oppførselen min de siste par månedene, forhåpentligvis liker du denne endring. Jeg digger den! Det sies at hvis en gjør en rutine daglig i fem dager så har man en ny vane! Så enkelt er det å endre oppførselen sin. Jada, jeg er gal, du er feig og moren min mistet meg på hodet da jeg var liten. Du skal få lov til å begynne i det små:

Gå en ny vei til skolen/jobb/tur i morgen! Kanskje du opplever noe spennende på veien 🙂